Ikke lett vre utlending i Norge

Du fler alles blikk p deg, mten de hilser p, mten de er p, du skiller deg ut og fler deg utpekt. Disse dmmende blikkene gjr deg mindre selvbestemt, selvtilliten daler og du fler deg mindre verdt. Men du gr med rakk rygg, og tar imot all negativiteten med et stort smil.

Hver dag, i butikken, p Skattekontoret, p jobben eller p skolen blir du minnet p at du ikke er en av dem, det kan vre enten p kroppssprket nr du spr om hjelp eller tilbakemeldingen nr du ikke uttaler det norske sprket korrekt.

Det var en dag, p jobben, en gammel utlmodig mann kommer inn og begynner nrmest mumle om at bensinpumpen ikke funket nr han skulle fylle p drivstoff. Du spr om han ikke han gjenta det han sa, ikke fordi du ikke forsto han sprkmessig, men at han snakket s utydelig. Han blir fornrmet, og hever stemmen sin. Nrmest skrikende sier han det samme om igjen, men denne gangen er det helt uforstelig. Du svarer hflig at du ikke forstr hva han mener, men da gikk du visst over streken. For denne gangen brler han ER DU DUM?!? HAR DU IKKE LRT NORSK?!?FAEN ER DU DUM - gjentar han flere ganger. Du kan kjenne trene presse p, du kjenner ensomheten som har gjemt seg i alle disse rene og ikke fler du deg respektert som et individ.

P skolen, hvis en oppgave er for vanskelig til lse, og du behver hjelp fra lreren, blir du behandlet og snakket til som et barn. Jaaaaaaa skal vi seee n, Dette skal jeg hjeeelpe deg meedd, Jaaadaaa,,Jaaaa . Du mister mennesket i deg, og nr du uttaler et ord feil, kan du fle hvor mye det gjr dem glade. HAH kan ikke sprket engang.!

. Det er ikke lett vre utlending i Norge, det er bare lettere late som.

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlgg {% endif %}
{% endif %}

heisann her var jeg

Snikende kom depresjonen tilbake, en liten ting eller visk er nok til at den tar meg.

Min far var en mann full av kjrelighet, men dessverre ikke til mennesker rundt han. Men til en flaske som inneholdt en gift som forandret hans personlighet til det groveste. Det er sikkert veldig mange der ute som har blitt sltt, mishandlet av sine nrmeste, vel jeg er en dem. Innerst inne vet jeg at faren min elsker meg mer enn flasken eller mer enn noe annet men allikevel har flasken en makt over han som ingen av oss noen gang kommer til ha.




Etter mange trer, nedturer og oppturer er han like besatt av hver minste drpe som kommer ut, hver helg er det samme shitte p'n igjen. Han drikker og drikker til ingen ende, og hver gang m mamma bre han ut av sofa'en og inn p soverommet. Og hver gang jeg er p besk hos foreldrene, kan jeg se og kjenne sorgen og byrden mamma har brende over seg. Trist, og trefullt.

JvElig, er kanskje det ordet som kan beskrive flelsene. Og jeg som hadde andre planer ikveld. Shit.......

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlgg {% endif %}
{% endif %}

Mitt frste kjrlighet

Mitt frste kjrlighet

Dagen het mandag, snarrere 24 september. Den dagen mtte jeg min sjelevenn, det var matpause og vi gikk ut, jeg og venninnene. Solen skinte, men man kjente kuldegradene p kroppen. Min davrende bestevenninene informerte meg om en gjest som hadde kommet til dem fra utlandet. I det jeg hrte utlandet, tenkte jeg, oi s spennende. Interessen for mte denne gjesten var hy, det la venninenen merke til og ringte med engang og ba han komme mte oss. Han var singel itillegg.



Etter 10 minutter kom gjesten gende fram til oss, allerede fra langt avstand, likte jeg mer og mer han. Han var hy, ca 188, utrolig kjekk og vel s fin kledd. Ingenting klage p, for si det snn.
Han s p meg og smilte, hilste hflig p oss.
Fra der av visste jeg, at han var den rette for meg. Rett foran meg sto min fremtidige venn som jeg skulle dele hele livet mitt med. Det tror jeg han visste ogs at jeg var den samme for han. Vi gikk alle sammen, min vennegjeng og han bort til parken. Satte oss ned p ei benk og ble bedre kjent med hverandre. Etterhvert skjnte vennegjengen at det var en gnist mellom oss, s de gikk til side slikt at vi fikk litt snakket sammen. Vi snakket om alt mulig, hvor vi kom fra, om vret til og med. Ikke fordi vi ikke hadde noe snakke, men fordi vi var for opptatt med nyte synet av den andre. Mten han s p meg, virket alt annet ubetydelig. Mten han lo p, smeltet hjerte mitt like fort som sn i ei fin vrdag.




En varm brennende flelse spredde seg fra brystet og nedover i kroppen. Vres yner mttes fra gang til gang. Det var kjrlighet, hvor klisje det mtte hres ut.

P den dagen ga jeg han mitt telefonnummer og etter det var det penlyst at vi skulle ende opp sammen. Etter noen mneder begynte han snakke om fremtiden, og en dag spurte han om jeg ville gifte meg med han. Det er vel enkelt skjnne hva jeg har svart. Ja.

Til dags dato har vi vrt gift i snart 2 r, og vrt kjent i 3 mneder og 3 r. Ikke et yeblikk har jeg tvilt p at svaret som jeg ga han den dagen kunne vrt annerledes.



{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlgg {% endif %}
{% endif %}

tomhet & depresjon




Idet ei brev fra Nav l liggende i postkassen, tenkte jeg noe var galt. Konvolutten pnet jeg forsiktig opp og tok ut brevet som l inni, der sto p svart og hvit at sknaden om arbeidsavklaringspenger hadde blitt godkjent. Takk Gud. Videre sto grunnlaget til sknaden, at jeg ld av angst, depresjon og krampeanfall.
Trene trillet fort frem og jeg begynte grte. Hvor galt alt sammen hadde blitt, hvor svak jeg hadde blitt og flte at det ikke kunne stemme. Egentlig hadde jeg aldri innrmmet for meg selv eller til legen at jeg ld ubevisst av angst. Flte meg svak, srbar og flau.




Jeg hadde prvd stenge ordet angst og depresjon s lenge, men allikevel kommer de ordene p en eller annen mte snikende tilbake i livet mitt. Helt fra siden jeg lrte meg g, har jeg blitt lrt opp til tro at slike ord aldri skal uttales hyt. Enhver skal oppfre seg ovenfor hverandre som om verden er ei dans p rde roser. snakke om sine flelser, skal ikke vre et tema engang. Psykisk helse er noe omverden har funnet opp bare for ha noe unnskylde seg p. Man skal aldri virke srbar, det skal til enhver tid vre et smil p munnen. For ingen bryr seg om hvordan du engentlig har det inni deg.




Litt etter litt prver jeg endre tenkegangen min, til ikke tenke slikt. Aldri skulle noen trodd, hvor vanskelig det er. Som om det ligger i DNA'et mitt tenke p den mten, som om det ikke finnes en motgift. Iblant har jeg mine svake dager hvor jeg fler meg utrolig dum for g p gruppeterepi og sitter der forteller om hvordan livet mitt er. At jeg deler det med noen andre, galskap tenker jeg. Slutt m det bli. Derfor hender det iblant at jeg sitter stille, og gr kjapt gjennom hvordan de siste dagene har vrt nr det er min tur. Nei og nei, tenker jeg hyt for meg selv. Jeg lider da vel ikke av noe depresjon.




Et par mneder tilbake var jeg i et opphold, i en og halv uke hvor jeg stulle ta tester for se om krampene mine var epilepsi relatert. Jeg ba inne meg selv, at det mtte vre det. Vr s snill, tenkte jeg. Det hadde vrt s mye enklere.

Epilepsi.
Nei, selvsagt skjnte jeg i senere tid at jeg var helt p brtur. Selvflgelig ville jeg ikke ha epilepsi.

Takk Gud, for at det ikke var.





Jeg vet i fremtiden, og mange r framover vil det fortsatt vre en kamp i hodet mitt om hvordan jeg skal forholde meg til ordene angst og depresjon. Et lite hp har jeg, og sttten har jeg ogs. Det skal vre mulig.

Et lykkelig liv, er mulig.

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlgg {% endif %}
{% endif %}

Mitt hjemland.Min kjrlighet

Der hvor jeg kommer fra er det ikke mange som kjenner til, fordi det er ikke et av verdens rikeste land heller ikke et av verdens trivligste. Uansett, er det et land som jeg ikke ville ha byttet mot noe annet, et land som har sttt sterkt gjennom krig og delegelser. Mange mennesker har kjempet hardt for at landet skal vre selvstendig og uavhengig men enda har det ikke skjedd.



Mitt frste opplevelse med krig startet vren 2001, jeg var ute i hagen og spiste ntter. I det jeg skulle knekke ntten hrte jeg et smell, et giganstisk smell over hele himmelen. Jeg kunne kjenne hvordan alle hrstrene p kroppen sto opp, og redselen spredde seg. Jeg lp bort til bestemoren og spurte hva som foregikk. Hun var ikke srlig begeistret, og heller ikke naboene hvor de satt utenfor husene sine og snakket om hverdagen. Mens jeg derimot, var skrekkslagen.



Etter denne opplevelsen, var det mere smell og bombing. Hver gang jeg s et fly, trodde jeg at jeg kom til d n.
Engang, var tanten min p besk hos oss, vi var ute og plutselig fly et stort fly over himmelen. N, n tenkte jeg, n kommer jeg til d. Jeg prvde gjemme redselen, ville ikke uro henne mer enn det var ndvendig.



Noen mneder senere, fortalte foreldrene mine meg at vi skulle reise. Reise vekk til et annet land, den dagen var mitt lykeligste. Aller frst dro vi til nabolandet, og bodde der i et par mneder mens vi ventet p visumet. Det var der ogs jeg hadde den verste dagen i mitt liv.



En natt, klokken var nok 2 om natten, jeg og broren sov i stua p en madrass heller var det ikke gardiner s man s himmelen der man l. Den natten fltes ekstrem lang p.g.a. av all den bombingen, hver gang det bombet s det ut som et lynslag og hele rommet lyste opp. Jeg grt meg igjennom den natten, trene trillet ned og kroppen ristet av redsel.

Mitt hjemland. Min kjrlighet









{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlgg {% endif %}
{% endif %}

Du er feit som ei gris



Overskriften gir kanskje en hint om hva jeg vil frem til, nemlig mobbing. La oss ta for oss bloggverden og topplisten, absolutt alle kunne ha tenkt seg en plass p topplisten. Dem som allerede har ftt seg en stende plass, har mange jenter og bde gutter som bde misunner og unner dem plassen. Noen er faktisk flinke til formulere budskapet og skrive gode, lrelikte innlegg som store og sm kan ta nytte av seg.

Umodne og usympatiske kommentarer er noe alle fr engang imellom, noen mer enn andre men det er sikkert p.g.a. suksessen personen har klart skaffe seg gjennom bloggen. Det bde srer personen, mens andre klarer heve seg over dem.

vre et mobbeoffer er noe jeg personlig har opplevd sterkt gjennom mitt opphold i Norge, med at jeg er annerledes enn de som er rundt meg og skiller meg lett ut. Ikke p.g.a. hudfargen men klesstilen og kanskje mten jeg uttaler meg p. Gjennom ungdomsskolen kjente jeg virkelig sterkt flelsen av ikke passe inn, ungdommer som ikke helt forsto meg og den jeg er.

S heldig var jeg ogs en dag, at noen hadde laget en sang om meg. Ikke enkjrlighetserklring, for si det p den mten. Tvert imot, en sang som handlet om hvor jeg kom fra og egenskaper ved meg som de ikke likte. P den annen side s sret det ikke meg s mye som de kanskje hadde hpet p, men det erihvertfallen hendelse som jeg vil ta med meg livet ut.

For to r siden begynte jeg bruke et hodeplagg som dekket til hret mitt, og fortsatt fr jeg kommentarer om hvorfor jeg bruker det og blikk som om jeg var helt p jordet. Er klar over at det kan virke uvant, men det hodeplagget er en del av meg n. Elsker bruke hodeplagg, og str alltid med stolt og brak rygg for enhver som mtte tvile over at noen kanskje har tvunget meg til bruke det. Faktisk moren min kunne tenkt seg meg uten hodeplagg, men det er mitt valg.

Budskapet med mitt innlegg kan tolkes p forskjellige mter, den ene mten er at mobbing kan sre men ikkendvendigvis. St med brak og stolt rygg, og tvil aldri p den du er.

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlgg {% endif %}
{% endif %}
RSS 2.0
hits