Første historie innsendt

Livets vonde gang
Jeg holdt rundt kniven med den ene hånden, den andre hånden rundt knivbladet. Jeg nepte hånden hardt i sammen, jeg begynte å blø. Blodet dryppet ned på gulvet, jeg ble fort svimmel, og litt kvalmen også. Jeg klarer ikke synet av blod, det gjør meg uvel. Men alikevell så føles det så godt, farligt godt. Jeg la meg ned på gulvet, tankene føk rundt og rundt inne i hodet mitt. Vonde tanker og vonde ord. Og fullt av vonde minner.



??Se hvor stygg hun er!?? ??hvordan kan folk leve med ei som henne, fårstår ikke hvordan hun klarer å få noen venner i det hele tatt jeg!?? ??Se på de merkene i hendene hennes, arr, tipper foreldrene slår hene osv... pga de r så flaue over henne!!!?? ??Missfoster?? ??Problem-unge?? ??Bitch?? ??Hore?? ??Feita?? osv...
Unnskyld da får at jeg er stygg, unnskyld da får at jeg ikke er så jævla tynn, unnskyld da får at jeg har problemer, UNNSKYLD, kan dere høre det UNNSKYLD!!!!!!!

Jeg kastet kniven "JEG HATER DEG" nærmest skrek jeg. Jeg tenkte på det de i klassen har sakt til meg, jeg er ikke feit, JEG ER IKKE FEIL!! Jeg går i 10 klasse og veier 55 kilo JEG ER IKKE FEIT!!! Tårene rant, knuste glassbiter traff gulvet. Hva har jeg gjort. Jeg har ødelagt det eneste bildet jeg har av henne, det vakkre, fine, vidunderlige bildet. Nå er kniven stukket inn i bildet, å det er ødelagt. Hva har jeg gjort?

Jeg satte meg opp i sengen, tok opp PC'en. Trykket på msn, skrev inn victoria-jacobsen@hotmail.com og ******** og så logg inn. jeg skrev "elsker deg gutten min(L) men jeg klarer ikke mere nå, håper du fårstår det!" i statusen. Han skrev til meg, "jeg elsker deg og jenta mi<3, vi skal nokk klare oss, du å eg."
Jeg snakke en liten stund med besteveninna mi,  men sånn helt plutseligt så blei hun sint på meg, jeg vet ikke helt hvorfor. Hun ville ikke være venn med meg, hun bedde meg dra te helvette, hu er eller har aldri vore glade i meg sa hun, Allt hun sa, det såret meg sånt!!



Jeg bare gråt og gråt, men jeg fortsatte og snakke med gutten i mitt liv<3 å så jeg savner han nå. Klokken var 23:16. Så kom ste mor mi inn på rommet, hun kjefta på meg, jeg hadde hvist gjort noe gale nå igjen, det overasket meg ikke, jeg klarer alltid å gjøre noe gale, jeg hater det. Men da hun så blodet på hånden min, da stivna blikket hennes, hun fekk øve på kniven som sto past i veggen midt i bildet, med ramma hengenes på. Hun tok pc en og sa så masse som jeg ikke klarte å få med meg, Alt gjorde så forferdeligt vondt. Hun tok tak i meg, jeg skrek og bedde hun dra seg til helvette. Jeg fekk helt sjokk,  hadde jeg virkeligt sakt det, til henne? Det har jeg da aldri tørt før, ja jeg har prøvd, men aldri klart det!

Jeg reiv meg vekk fra detfaste grepet hennes, tok tak i mobilen min, og veska, så sa jeg, ??jeg HATER deg??. Så løp jeg, bort til trappa, ned trappa, ut på ganger. Dro til meg jakkaog stappa føttene oppi et par sko som sto på gulvet. Så løp jeg ut døra å smalt døra etter meg, Så bare løp jeg, og løp, og løp...

Telefonen min ringte, det dirret i lomma, jeg såg at klokken var 23:48, det stod <3 på skjermen under et bildet, bildet av den søsteste gutten i heile verden.  Jeg tok den, men jeg sa ingen ting. ??Victoria, er du der??? sa han, men jeg svarte fortsatt ikke. ??Hvor er du??? fortsatte han. ??Victoria, svar meg!!?? jeg kunne høre på stemmen hans at han var redd. ??Ja?? svarte jeg etter en liten stund, litt lavere enn jeg hadde ventet. Er du ute??? fortsatte han, men jeg svarte ikke. ??Svar meg da!?? jeg kunn høre at han begynnte å miste tålmodihgeten. ??Ja? svarte jeg fort. Jeg var så kald, det var et under at jeg i det hele tatt klarte å få frem et ord.

??Du, jeg elsker deg. Husk det, og aldri glem meg!?? sa jeg til han etter en liten stund. ??Jeg elsker deg også, og selfølgeligt kommer jeg aldri til og glømme deg?? svarte han. Så gjekk mobilen min tom for strøm.
Jeg var der nå, ikke det at jeg hadde planlagt hvor jeg skulle til da menne nå tror jeg at jeg er fremme til der jeg skal være. Jeg tok hånden mjertet mitt begynte å banke fortere og litt høyere. Jeg hørte at en bil kjørte forbi, med full bass å høg musikk. Jeg løftet opp den ja jeg vet ikke helt hva det heter, den greia vi drar opp får at porten skal kunnne åpne seg. så gjkk jeg sakte inn mens jeg lukket porten sakte igjen bak meg. Tankene føk så fort rundt og rundt inne i hodet mitt, at jeg ikke klarte og få med meg noen ting av det.

Jeg gjekk bortover veien, øynene mine stirret bare rett fram, føttene bare fortsatte og gå, en fot fram, sa den neste osv... Jeg hadde så frykteligt vondt i dem, og jeg var så sliten. Men jeg klarte bare ikke å stoppe, det var som om noen bare dyttet meg videre. Jeg følte meg så varm, så veldig, veldig varm. Men hvordan kunne jeg være varm, når det var 12 minus grader her ute, og masse snø. Og jeg var så våt på beina, det føltest som om føttene mine går i kokende vann, det er som om jeg holder på og smelte. Men alikevel så fortsatte jeg å gå. Helt til jeg var kommet helt opp, da satt jeg meg ned, såg bort på det vakre bildet på den vakre steinen. Det hang et smykke rundt de 2 små fuglene som satte der, det var et smykke som jeg hadde hengt der for et par måneder siden, det var et smykke med en liten hest på.

Jeg la meg ned, jeg følte en slags varme, en trygghet, jeg var så varm, jeg følte at jeg var i det hvite huset, som føltes så stort ut, jeg satt på gulvet,, det var godt og varmt der, jeg satte der ved siden av søsteren min. Og mamma, min vakre mamme satt i sofaen, vi såg på TV. Alt var så trygt og koseligt, det var varmt og godt der. Men etter at mamma døde, så har alt vore så kaldt, men nå, nå kal jeg tilbake til mamma!!!!
{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

Mobbing tar liv

Historie fra et mobbeoffer


Trøst- Jaså, er det ikke lille Eline! sa Amanda frekt. - Hva gjør en liten snørrunge som deg her på kjøpesenteret? De andre lo. Amanda og gjengen, de var kjempepopulære på skolen.

Historien er innsendt fra en ungdom
kilde

Læreren har krav på seg til å gjøre noe, det har skolen også. Men du kan også snakke med en voksen du stoler på og som kan snakke med disse for deg om du ikke klarer det selv.

Alle guttene likte dem. Særlig likte de Amanda, hun var jo pen og slank! Langt hår hadde hun og.

Jeg var på kjøpesenteret for mor. Hun var dårlig, så jeg skulle handle for henne. Jeg holdt tre handleposer, hadde nettopp vært på matbutikken, og nå var jeg på vei til godteri butikken, for det var fredag, og helg!
- Men svar da! sa Amanda ertende. Jeg krøket med sammen. Ville bare fordufte akkurat nå. Når amanda og gjengen var der betydde det bråk!
- Nei vel da, sa Amanda. Plutselig sparket hun den ene bæreposen min utover gulvet. Poteter, epler, en gulrotpose og noen melkekartonger lå utover gulvet.
Så tok hun en av de andre og tok opp en eggekartong. Jeg prøvde å løpe men de andre fra gjengen stanset meg. Amanda helte eggene ut over gulvet. Så tømte hun resten. Noen juicekartonger falt ut, etterfulgt av mandariner og appelsiner og 2 sitroner.
Den siste posen tok hun så og der falt det ut 3 potetgull poser og en rømmeboks.

Amanda gikk mot meg. Hun smilte ekkelt. En tåre rant nedover kinnet mitt. Ha det da, og husk å tørke opp etter deg! Sa hun og gikk.

Jeg kjente en tåre til renne nedover kinnet mitt.

På søndagen gikk jeg meg en tur. Jeg hadde egentlig ikke lyst, men storebroren min hadde noen venner på besøk, og de hadde med seg kjærestene sine i tillegg. Da blir det alltid kjedelig! Plutselig så jeg Amanda komme mot meg. Jeg var på vei til å snu men det var for sent...
- Jaså, er det ikke den lille snørrungen igjen? sa hun ekkelt. De dro meg opp gjennom skogen. Forbi den lille innsjøen, og inn i et lite skur jeg ikke hadde lagt merke til før. Der inne ventet noen gutter, de så stygt på meg, og smilte. Amanda slengte meg hardt i bakken, og jeg sa et lavt - au!

- Amanda tok fram en kniv. Hun gikk mot meg og smilte stygt. Jeg lukket øynene. Jeg visste ikke hva som skjedde, jeg kjente bare noen stikk og harde slag... alt virket som flere uker. Plutselig hørte jeg et DUNK!! og - ring en ambulanse! og flere hyl, men så ble det mørkt...

Jeg åpnet øynene. Jeg så meg rundt. men... dette var da ikke mitt rom... plutselig så jeg mamma sitte ved sengen min. - hei vennen! sa mamma. - H-hva skj-skjedde? spurte jeg skjelvende. - Jeg vet ikke vennen, men noen ungdommer ringte etter ambulanse, og de fant deg i skogen. du var skadet!
Jeg sovnet, og noen dager senere var jeg utskrevet fra sykehuset.

Jeg gikk inn i klassen. - å, hei Eline! bare sett deg du! sa læreren til meg med varm stemme og smilte. Jeg smilte forsiktig tilbake. Satte meg ned på plassen min og så opp mot læreren. - ja, da kan vi begynne! sa læreren. - jeg tenkte vi kunne snakke om hendelsen med deg, Eline. er det greit? Jeg nikket forsiktig. - Er det noen som vet noe om det, spurte læreren til klassen. Amanda reiste seg, og det gjorde gjengen og gutta som hadde sittet i skuret også. - Ja, bare fortell dere! sa læreren. - Jo, jeg og gjengen min dro med oss Eline opp til det gamle skuret ved innsjøen. Der ventet også de andre gutta, og så drev vi og plaget henne. Sa Amanda og så ned. - Bare fortsett, sa læreren. - Jo, og så tok Amanda opp en kniv... fortsatte en i gjengen. - Hun lagde et dypt sår i armen til Eline. Hun gjorde det flere steder på kroppen hennes. Og så fant thomas en sprøyte på bakken, og brukte den på henne, sa Tom.

Læreren så på Amanda, gjengen og gutta. - Er dere klare over hva dere har gjort? Det kunne vært noe i den sprøyta! - ja... sa Thomas og så ned. - Men så fant jeg en pinne og slo henne så hun blødde, men så besvimte hun. Sa Siri fra gjengen. - Det holder, gå opp til rektor! sa læreren og pekte på døra. De gikk ut.

Alle de som var med ble utvist, og hver gang jeg ser dem iser det nedover ryggen min... de ser stygt på meg... Sarah har flere ganger sagt unnskyld, og sier at hun ble tvunget... Jeg vet ikke hva jeg skal tro... Kansje er det sant, kansje er det ikke! Hva så? Nå er det for sent!

 

 

Q. Har du blitt mobbet på skolen?

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}

Kjærlighet

 

 

Kjærlighet?. Hvordan opptar du det? Det første jeg tenker på er forelskelse.. Sommerfuglene i magen, bli kjent med en ny person, lære å kjenne han/henne. Den beste følelsen i verden etter min mening. Gå hånd i hånd, se på solnedgangen, sitte oppe sene kvelder, se på stjernene, snakke om alt?? sammen. Da er du aldri alene.. Å ha en person du stoler fullt og helt på, som støtter deg i tykt og tynt.. uansett. En sjelevenn?. Et speilbilde av deg selv.

 



Tror det er et sånt forhold jeg er i. Noen sier at sommerfuglene i magen forsvinner etter hvert, men nei. Mine er der hele tiden de!. Bare jeg tenker på han, så kjenner jeg tydelig at det kribler i magen. Og uansett og han er langt unna, så føler jeg på en måte at han er rett ved siden av meg.. Rart, men sånn føler jeg det. Nå har ikke jeg vært forelska i så mange før heller da?. Egentlig, når sant skal sies, så har jeg bare vært forelska en gang?i denne ene, spesielle, utrolige, fantastiske og unike personen. Han betyr alt for meg. Jeg føler at vi kan snakke om alt, og jeg stoler fullt og helt på han. Han har alt! God humor, nydelige øyne, et søtt smil.. han er omtenksom, nesten altfor snill, følsom og kjempeartig å være med.

 

"Når du bare er 15-16 år gammel, så vet du ikke hva det å elske er!", er det mange som sier. Vi er rett og slett for unge til det! Hvordan kan de vite hvordan vi føler, og hva vi tenker om en spesiell utvalgt person? De er ikke oss! Vi er vi, og ingen andre.. Men uansett hva alle andre sier, så tror jeg kanskje at jeg elsker denne personen.. vi har vært sammen i 2 mnd nå, og jeg tenker på han konstant hele tiden. Dette er så å si det beste og lengste forholdet jeg noensinne har vært i.

 

Jeg har en hel masse andre tanker og følelser om forelskelse og kjærlighet, men de som noen gang har opplevd den kjærligheten jeg har, klarer nok aldri å beskrive den følelsen på et stykke papir?.

 

 

kilde www.daria.no

{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlägg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlägg {% endif %}
{% endif %}
RSS 2.0
hits