Mobbing tar liv

Historie fra et mobbeoffer


Trøst- Jaså, er det ikke lille Eline! sa Amanda frekt. - Hva gjør en liten snørrunge som deg her på kjøpesenteret? De andre lo. Amanda og gjengen, de var kjempepopulære på skolen.

Historien er innsendt fra en ungdom
kilde

Læreren har krav på seg til å gjøre noe, det har skolen også. Men du kan også snakke med en voksen du stoler på og som kan snakke med disse for deg om du ikke klarer det selv.

Alle guttene likte dem. Særlig likte de Amanda, hun var jo pen og slank! Langt hår hadde hun og.

Jeg var på kjøpesenteret for mor. Hun var dårlig, så jeg skulle handle for henne. Jeg holdt tre handleposer, hadde nettopp vært på matbutikken, og nå var jeg på vei til godteri butikken, for det var fredag, og helg!
- Men svar da! sa Amanda ertende. Jeg krøket med sammen. Ville bare fordufte akkurat nå. Når amanda og gjengen var der betydde det bråk!
- Nei vel da, sa Amanda. Plutselig sparket hun den ene bæreposen min utover gulvet. Poteter, epler, en gulrotpose og noen melkekartonger lå utover gulvet.
Så tok hun en av de andre og tok opp en eggekartong. Jeg prøvde å løpe men de andre fra gjengen stanset meg. Amanda helte eggene ut over gulvet. Så tømte hun resten. Noen juicekartonger falt ut, etterfulgt av mandariner og appelsiner og 2 sitroner.
Den siste posen tok hun så og der falt det ut 3 potetgull poser og en rømmeboks.

Amanda gikk mot meg. Hun smilte ekkelt. En tåre rant nedover kinnet mitt. Ha det da, og husk å tørke opp etter deg! Sa hun og gikk.

Jeg kjente en tåre til renne nedover kinnet mitt.

På søndagen gikk jeg meg en tur. Jeg hadde egentlig ikke lyst, men storebroren min hadde noen venner på besøk, og de hadde med seg kjærestene sine i tillegg. Da blir det alltid kjedelig! Plutselig så jeg Amanda komme mot meg. Jeg var på vei til å snu men det var for sent...
- Jaså, er det ikke den lille snørrungen igjen? sa hun ekkelt. De dro meg opp gjennom skogen. Forbi den lille innsjøen, og inn i et lite skur jeg ikke hadde lagt merke til før. Der inne ventet noen gutter, de så stygt på meg, og smilte. Amanda slengte meg hardt i bakken, og jeg sa et lavt - au!

- Amanda tok fram en kniv. Hun gikk mot meg og smilte stygt. Jeg lukket øynene. Jeg visste ikke hva som skjedde, jeg kjente bare noen stikk og harde slag... alt virket som flere uker. Plutselig hørte jeg et DUNK!! og - ring en ambulanse! og flere hyl, men så ble det mørkt...

Jeg åpnet øynene. Jeg så meg rundt. men... dette var da ikke mitt rom... plutselig så jeg mamma sitte ved sengen min. - hei vennen! sa mamma. - H-hva skj-skjedde? spurte jeg skjelvende. - Jeg vet ikke vennen, men noen ungdommer ringte etter ambulanse, og de fant deg i skogen. du var skadet!
Jeg sovnet, og noen dager senere var jeg utskrevet fra sykehuset.

Jeg gikk inn i klassen. - å, hei Eline! bare sett deg du! sa læreren til meg med varm stemme og smilte. Jeg smilte forsiktig tilbake. Satte meg ned på plassen min og så opp mot læreren. - ja, da kan vi begynne! sa læreren. - jeg tenkte vi kunne snakke om hendelsen med deg, Eline. er det greit? Jeg nikket forsiktig. - Er det noen som vet noe om det, spurte læreren til klassen. Amanda reiste seg, og det gjorde gjengen og gutta som hadde sittet i skuret også. - Ja, bare fortell dere! sa læreren. - Jo, jeg og gjengen min dro med oss Eline opp til det gamle skuret ved innsjøen. Der ventet også de andre gutta, og så drev vi og plaget henne. Sa Amanda og så ned. - Bare fortsett, sa læreren. - Jo, og så tok Amanda opp en kniv... fortsatte en i gjengen. - Hun lagde et dypt sår i armen til Eline. Hun gjorde det flere steder på kroppen hennes. Og så fant thomas en sprøyte på bakken, og brukte den på henne, sa Tom.

Læreren så på Amanda, gjengen og gutta. - Er dere klare over hva dere har gjort? Det kunne vært noe i den sprøyta! - ja... sa Thomas og så ned. - Men så fant jeg en pinne og slo henne så hun blødde, men så besvimte hun. Sa Siri fra gjengen. - Det holder, gå opp til rektor! sa læreren og pekte på døra. De gikk ut.

Alle de som var med ble utvist, og hver gang jeg ser dem iser det nedover ryggen min... de ser stygt på meg... Sarah har flere ganger sagt unnskyld, og sier at hun ble tvunget... Jeg vet ikke hva jeg skal tro... Kansje er det sant, kansje er det ikke! Hva så? Nå er det for sent!

 

 

Q. Har du blitt mobbet på skolen?

Sandra | 21.jan.2011 @ 21:50

Hej! Hur har du gjort din header?

Grymt SNYGG.

Du skulle inte vilja hjälpa mig? :)


Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

RSS 2.0
hits