en konfekteske

 

Det har vært tid for fest og feiring. Tid for å treffe kjente og ukjente. Vi risikerer mye. Vi kan bli skuffet, forelsket, begeistret og avvist.

 

Mennesker er uforutsigbare deltagere i hverandres liv og noen ganger er det like greit å være alene hjemme i sofaen foran tv. Men ikke i lengden. Vi trenger andre og må ta risikoen. Ved nærmere ettertanke ser jeg dessuten at i mitt liv kommer skuffelser over mennesker sjelden ut fra hvem de er, men hvor er annerledes de er i forhold tl hva jeg hadde forventet.

Når virkeligheten rokkes reagerer vi mennesker med å forsøke å kontrollere omgivelsene. Det som har skjedd har skjedd, det kan vi ikke endre, men vi kan endre tolkningen av hendelsen. Fri til å bearbeide og forklare ut i fra egen virkelighetsoppfatning opplever vi på denne måten å få tilbake makten i eget liv. Vi kan finne årsak og skyld og smerten kjennes mindre farlig fordi vi får plassert den utenfor oss selv.

Jeg gåper jeg kan stå stødig i mitt eget liv slik at jeg kan tørre å møte mennesker kun med en forventning til meg selv om å la være andre være som de er. Ikke som jeg vil. Ikke som meg. Jeg kommer fortsatt til å bli såret, skuffet, skuffe andre og meg selv, men også begeistre og bli begeistret. For uansett, tror jeg fremdeles at livet kan presentere meg for sider ved mennesker jeg ikke kan forestille meg og by på overrraskelser jeg ikke var forberedt på. Ikke bare dårlige, men gode. Fantastiske. Da er livet spennende. Da blir det fest hele året!

 

 


Kommentera inlägget här:

Namn:
Kom ihåg mig?

E-postadress: (publiceras ej)

URL/Bloggadress:

Kommentar:

RSS 2.0
hits